norske skog

Det var ikke den beste natten før det skjedde. Mor ble veldig syk om middagstid, og vi kunne ikke bestemme hva var det som gjorde det, eller hva var best å gjøre om det. Det var bare mer ironisk siden mor var på en såkalte helsedag hvor hun var sjekket for forskjellige helseproblemene tidligere i dagen. Resultatene var ikke bra, men de viste ikke noe problem med magen hennes som virket å gi henne en veldig vanskelig stund senere. Iallfall kunne hun sovne endelig. Og kanskje årsaken for at jeg hadde denne rare drømmen var ikke bare det at jeg leste en norsk bok, men også at jeg hadde fokus nok til å oppleve det mens jeg fortsatt å lese det.

Jeg kan ikke huske at jeg kjente det var faktisk en drøm mens jeg drømte. Kanskje det var for godt. Men da måtte jeg tenke litt til å forklare på norsk hva var det som skjedde, våknet jeg likevel. Usikkerhet? Ikke nok selvtillit? Iallfall reiste vi med buss i stor snø da kom bussen til stopp mens den prøvde å kjøre opp en bro. Vi var enda over land med taket under oss, da vi steig av og forsøkte å finne snarveien til jobben. Plutselig glidde vi ned på takene og samtidig prøvde å ikke falle ned. Etter at vi tok noen ganske severdige manøvrer, befant vi oss på en liten gård omringet av små trehus. Så gikk vi inn hva som virket et skur men det var faktisk et verksted.

Jeg tror at jeg forsto bare der at vi var i Norge. Så etter at jeg tenkte i noen minutter, begynte jeg å forklare til menneskene der hva var det som skjedde. Det virker morsomt nå å huske at jeg introduserte meg og sa at vi kom fra Ungarn. Viser det noe mer enn at jeg tenker på nye intervjuer hvor de kan sjekke min norsk? Jeg tror det. Uansett av hva var det som skjedde, vi hadde overlevd det og klarte å gå til å få hjelp og veiledning. Jeg kunne også snakke for oss med beboerne i et fremmedt land. Jeg tror det er et tegn av økende selvtillit med å snakke norsk og kanskje med å finne en ny jobb også.