Jeg husker dem spaserende langs en av de små vågene omkring Stavanger. Kanskje det var hele familien, men jeg kan se klart bestemor smile, og mor som sier til sønnen sin "viiii" mens hun kaster en gren ut i sjøen. Måkene flyr bortover og skriker. Nettopp på den samme måte "viiii". Jeg smiler alltid når jeg tenker på det, selv om det skjedde mange år før.
skip to main |
skip to sidebar
uǝɥʇɐǝɥ
my podcasts
Followers
Blog Archive
-
▼
2010
(34)
-
▼
May
(14)
- feeling out of place
- A Christmas memory
- try to imagine what silence looks like
- genetic evil in the world
- In the gates of dreams
- meg sjøl
- "all the heavy slumbers, cruel insomnias, vain dre...
- strange fascination fascinates me
- Tel-Aviv
- job situation (Carol but not Christmas)
- if you prefer climate change to global warming, wh...
- viiii
- they're scenes before your eyes
- Musikk for flyplasser
-
▼
May
(14)
uǝɥʇɐǝɥ
- heathen
- yes, me... me, me, me -as Agent Smith would put it (maybe as the symbol of the inevitable and everlasting fight between the ego and everything else)
No comments:
Post a Comment