Musikk for flyplasser

This is a composition I wrote for a Norwegian course I'd applied for, as part of the test. I still don't have the result, as the course will only start in another week. I'm really looking forward to it, as I had a big gap in my learning. I am still reading books, watching movies, and chat with my friend in Norway now and then. But I definitely need to learn more grammar, gain wider vocabulary, and be familiar with more expressions. This is about my big-time fav, Brian Eno, and how I 'discovered' his music, and why I like it so much. (This version is now with my teacher's correction, and suggestions from my Norwegian friend.)

Jeg ble opptatt av musikken av Brian Eno da jeg hørte på noen album av David Bowie. Bare jeg ikke visste at Eno spilte på dem, fordi jeg fikk kopiene av Low og Heroes av broren min. Det var i 1986, i en verden uten internett, og bare tittlene stod på kassettene og ikke andre detaljer. Men jeg var helt sikker på at denne musikken aldri ville bli kjedelig for meg. 
Faktisk kjøpte jeg de første Eno-platene mine, på vei til en Bowie-konsert, og brukte opp alle  sparepengene mine. Det var noen av hans tidlige solo sanger lignende de rockalbumene som han spilte sammen med Roxy Music på. Noen av Roxy medlemmene jobbet med Eno på de første platene hans. Men det jeg lurte på var den såkalte ambientmusikken som var resultat av de musikalske eksperimentene Eno gjorde i studio. På grunn av den likte jeg Low og Heroes så veldig mye. Melodiene hørtes vakre og enkle ut, men samtidig komplekse.

Dette er typisk Eno-musikk, ren eksperiment og ganske detaljert jobb. Selv om de tidligere morsomme sangene hans også viste sannheten som han selv erkjennte: Han har aldri fått musikkutdanning. Det mente også uavhengighet av tradisjonene og så kunne han gå på veier som var enda uprøvet. Som han sa det, kunne han gjøre ting som ingen hadde tenkt på før, fordi det var uvanlig, og ikke populært. Dessuten brukte han studioet som et instrument, og komponerte sine stykkene der inne. Han skrev ikke aldri musikken og sjelden tekstene, før han gikk i studioet. Han var meget påvirket av komponister som Karlheinz Stockhausen, John Cage, Philip Glass, og mange andre som experimenterte med diverse revolusjonære metoder i sine egne tider. Eno spilte noen visse melodier opp på gjentagelse og lot dem bli noe nytt på en mekanisk måte.

Eno jobbet med massevis av bander, så lærte og oppdaget han mye som han brukte i sine verk. Ett av de betydeligste bandene for ham var Harmonia eller Cluster, som de kalte seg senere. Sammen laget de grunnen til ambientmusikk. Noe som inneholder lyder fra naturen eller andre miljøer som om de var sine egne lyder. Derfor jeg liker denne musikken så veldig godt. På den ene siden fungerer den som bakgrunnsmusikk, f. eks når man leser eller studerer. På den andre siden kan man bare lytte, og   alltid noe nytt til å finne.

Story Sample - Nick Cave: The Death of Bunny Munro

Silver Screen - Monthy Python and The Holy Grail

Song Selection - Gila: This Morning